Hvorfor New Zealand? Jeg har det med å finne på mye rart og har lenge hatt lyst til å prøve å bo utenlands. Da jeg i januar 09 besøkte venner på New Zealand fant jeg ganske fort ut at dette var stedet jeg ville se mer av. Vips! Da var det søkt på skole, booket flybillett og så var jeg på vei.

lørdag 8. mai 2010

Heidi og Tore i Wellington. Kiwienes hovedstad.

Vi hadde planer om å lære å dykke mens Tore var her, men det ble ikke noe av i denne omgang. Øreproblemer og astmahistorie satte en fin stopper for det. Jeg har ikke gitt opp håpet helt enda, men det får vente til ferien eller en annen gang. Jeg har iallefall bøkene...

Vel, selv om Blenheim er en vakker, vakker plass, så måtte jeg jo sørge for at Toremann fikk se litt mer av landet. Og siden jeg aldri har vært i Wellington heller, så kasta vi oss på flyet (hele 15 minutter) og lekte storby ei helg.

Flyet vårt. Det tar 16 personer - 8 på hver side. 
Du er garantert vindusplass!

Det første vi gjorde etter at vi kom og hadde installert oss på hotellrommet (ehm, hostellet), var å finne en bar, få oss noe mat og prøve å planlegge litt. Nei, vent, vi bestemte oss for å tattovere oss! Søster og bror tok avsted til nærmeste tattovør - vi fant denne i en annonse på vårt gratis bykart, midt på Wellington sin versjon av Karl Johan, bare her heter det Cuba street. De hadde tid til oss med en gang, og en time senere hadde vi matchende Kiwier tattovert på baksiden av leggen. Lekkert!

Før dette hadde vi allerede handla ei flaske med rom. Nå trengte vi såpe til å vaske tattisen med (blødde som bare det), glapak for å dekke den til, cola og litt ro før vi stakk ut på byen. Nå var det tid for Sushi på ordentlig sushirestaurant, og der hadde de sake. Ikke verst kveld. Utrolig nok klarte vi til og med å sitte på restauranten i et par timer før jeg la merke til at storesøster til PJ og kjæresten hennes satt rett bak oss. De to eneste personene jeg kjente i Wellington! De hadde heller aldri vært der vi var før... Vel, med lokalfolk i følget fikk vi testa ut litt mer av byen, blant annet en hemmelig bibliotekbar. Digg. Neste morgen så Tore omtrent sånn ut:


Og etter at han hadde våkna, fått seg en dusj og litt frokost, begynte vi på dagens sightseeing. Vi kjørte Fløibane opp til toppen av et fjell og der kunne vi se utover byen. Ganske fint!

Jeg blir forvirret. Her står det cable car, heter det ikke Fløibane?

På toppen var det botanisk hage, den kunne vi følge hele veien ned til byen igjen istedenfor å toge. Mye kjekkere det.
Tore elsker å bli tatt bilde av


Her prøver jeg å ta bilde av et fint tre...


Der!




Kinahus utenfor hagen


Rosehage

Kirkegård som var delt i to av en motorvei.
Lurer på hva de gjorde med alle de som pleide å være i midten...

The Beehive!
Her sitter regjeringen i landet. Vi var på sightseeing, men der var det selvsagt ikke lov til å ta bilder. Det festligste med disse byggene er at de faktisk ikke sitter fast på grunnmurene sine lenger. De har nemlig laget en slik jordskjelv installasjon, sånn at hvis det er jordskjelv der, så kan bakken bevege seg så mye den vil, men byggene skal i teorien stå stille.
Noen som ser hvor det er blitt av Tore?
Tore? Hvor er du?
Borte vekk jo!

Klokkehånd?

Der er du jo!

Resten av dagen gikk med til shopping - Tore shoppet, jeg leita, traving, shopping, mat, shopping og et par drinker før vi endte opp hos Alice og Tim, altså PJs søster med partner. Der fikk vi servert middag og en haug med bilder fra når de var i Kina og spilte verdensmesterskap i en sport som heter kurvball - må være en blanding mellom basketball og nettball, men ikke skjønner jeg forskjellen. Dette er et lite land gitt.

Søndagen var vi på naturhistorsik museum, Te Papa, og lærte om norske rotter og Maorikultur, før vi hadde oss en øl på brygga, gikk på 3D kino også spiste middag på flyplassen før vi kjørte minifly hjem igjen. 

Jaggu meg var det ei god helg!

Skolearbeid

Jeg sitter forresten og jobber med juss-oppgave for øyeblikket, det er vel ikke vanskelig å se?

Joda, åtte oppgaver i kontraktsjuss, med en til tre underdeler hver. Ei i klassen var ferdig i forrige uke, hun hadde skrevet 8000 ord. Jeg er så langt oppe i 863 ord og skal levere på tirsdag. Jippi!

Skal forøvrig også levere to oppgaver neste fredag, en i computing og en i ledelse, og onsdagen etterpå der skal jeg levere en stor en i regnskap. Etter det har jeg et par små oppgaver som perler på en snor; 20/5, 21/5, 28/5 og 1/6. Også, 14/6 til 23/6 er det eksamenstid, men så er det ferie!!! Ordentlig ferie denne gangen, ikke dum ferie med dårlig samvittighet sånn som i påska.

Tilgi meg klagingen min, men det må til for å få tida til å gå. Det er så kjedelig hvis ikke :)

Tore på besøk

Tore har nå vært her i en måned, og reist igjen. Dødskjipt! Men det var veldig kjekt å ha han på besøk, skulle gjerne ønske at det var lenger. Men, men, sånn er det når du velger å flytte til andre siden av kloden. Det kan jo hende han kommer tilbake igjen?

Tore's største opplegg mens han var her var å jobbe med årets årgang Pinot Noir hos Bibby Wines. Vi hjalp alle til med selve innhøstingen (dagen etter at Tore kom), men Tore var med til det siste med å gjøre resten av jobben som må til før vinen kan "be put to bed" til ca februar neste år når den tappes på flasker og er klar for salg. Under her følger noen bilder Krissy (Kristine Bagnall Bibby) har tatt av hele prosessen.

Druene er klare til å høstes. De blir håndplukket, men heldigvis ikke av oss! De blir plukket og lagt i de hvite kassene og kjørt inn til oss hvor de blir veid, "destemmed" (frukten blir skilt fra bærene), hevet i tanker og kjølt ned sånn at juicen kan få så mye farge fra skallet på druen som mulig, før de setter i gang fermenteringen.

Dette er vineriet på på Burleigh Estate/Bibby Wines. Ikke store greiene, men akkurat passe! Til høyre blir druene oppbevart, til venstre er de store tankene som vinen skal over på når fermenteringen er over. Noe blir fyllt inn i eiketønner, men det er dyrt.

Her kommer druene inn fra vinrankene og blir stablet klare til å veies før de skal i destemmeren. Utrolig effektive thaifolk som plukker druene.

Her er meg og Andy og vekta som druene veies på. De veier, jeg noterer i excel. Deilige excel! Liker at jeg fikk datajobben :)

Hudson var der selvsagt også, han må jo lære tidlig!

Rhys og AJ og destemmeren.

Etterhvert som tankene blir fyllt opp med druer blir de dekket med Co2 og så plast for å holde alt rusk ute. Viktig med vasking innimellom for å unngå fruktfluer i vinen. Rent og pent skal det være!

PJ og Dakota holder oversikten over gutta boys som jobber hardt for å holde tritt med drueplukkerne. Destemmeren er den grå metalldingsen der.

Druer oppi tanken

Småfolket og deres passere. Lengst borte ser dere Kim, Rhys og Bernard sin kusine fra Botswana eller Zimbabwe, med Cheyenne, Bernard og Hope sin yngste datter. Hudson og PJ har dere møtt før. Hudson med like festlig uttrykk som vanlig...

Arbeidsfolket må ha pauser, og selv om vi ser tullete ut betyr ikke at vi er det. Bernard og Hope, Bibby familien avdeling Nelson, poserer gladelig.

Back to work. Nytter ikke å stå stille for lenge, da sovner man bare.

Druene dekkes med Co2 før ny ladning med druer legges i. Co2en forhindrer visst forråtning eller noe sånn.

PLUNGING!
Druene, eller skallene på druene flyter opp til overflaten og blir tørre og risikerer å mygle. Derfor må de dyttes ned igjen med jevne mellomrom - artig liten jobb det der. Er visst ikke så ille til å begynne med, men etterhvert som fermenteringen begynner blir det visst hardt som bare det.

Inn med siste tanken. Her er det ordentlig maskineri i sving!

Neste generasjon vindyrkere er i gang allerede. Her på bestefar sin John Deere minitraktor. Shawny til venstre og storesøster Dakota til høyre. 
Også døtre av Hope og Bernard.

Mer plunging. Andy og Allen denne gangen. 
Nå er jobben gjort, og man venter på at fermenteringen skal begynne.


Juicen før fermenteringen har begynt. Deilig farge?

Selv om druene gjærer seg selv så hjelper det å ha i litt ekstra gjær bare for å sette det hele i gang. All ære til Winemaker Allen, det er han som er tryllekunstneren!

Slik ser det ut etter at gjæren er tilsatt.

Forsiktig plunging for å fordele gjæren rundt i hele tanken.

Winemaker Allen - ironisk nok med en øl.

...og hans ivrige assistent. Også med øl. 
What's up with that?

Vinlaging kan være sølete

Fermenteringen er i full gang. 
Druene ligger faktisk godt over kanten på tanken!

Sjef Andy og Winemaker Allen smaker på vinen for første gang. 
Sannsynligvis ikke en veldig gastronomisk opplevelse.

Når fermenteringen er over skal juicen over på de store tankene og eiketønnene uten skall og pips. Juicen suges ut av tankene, men den siste delen må gjøres manuelt. 
Og da er det bare en ting å gjøre!


Chris Godsiff hjelper også til

Det siste av skallene tas med til et vineri i nærheten som har presse, 
også presses den siste juicen ut. Alt må med.

Siste rest av godsakene. 
Å frakte dette tilbake til vingården viste seg å være en utfordring. Det meste kom fram, men en god del ble ofret underveis. 
Kanskje de har sin egen presse neste år? Pæng, pæng, pæng...

Meg og Andy på vineriet mens den siste juicen blir pressa.

Og nå er all vinen lagret og lagt til å sove til neste år. Jeg vet iallefall om en god del folk som gleder seg til smaking av 2010 årgangen! Forhåpentligvis klarer de å få en importavtale med noen i Norge innen den tid, så da er det bare å løpe og kjøpe :)